Grunnleggende

På denne side finner du det grunnleggende for å lykkes med hageorkideer.

Grunnleggende - hageorkideer - Cypripedium Sabine Pastel

Cypripedium Sabine Pastel

Grunnleggende - Orkidehagen - Epipactis gigantea

Epipactis gigantea

Grunnleggende om Orchis - Hageorkideer - Orkidehagen

Knoll av Orchis (vårmarihand)

Grunnleggende - Cypripedium - Hageorkideer - Orkidehagen

Cypripedium barrotplante

   
Orkideer som potteplanter i en stue er epifyttiske. Det betyr at de vokser på trær. Orkideer som lever på bakken er terrestriske, og i Norge er det 42 forskjellige terrestriske orkideer eller jordorkideer som vi også sier. Det er fullt mulig å dyrke orkideer som hageplanter. En jordorkidé som er dyrket fram i potte har i utgangspunktet de beste forutsetninger for å kunne vokse videre i et bed. Noe grunnleggende kunnskap om jordorkideer er nødvendig for å lykkes.

Grunnleggende om å dyrke orkideer i en hage

Jordorkideer kan dyrkes på de fleste områdene av hagen. Det finnes orkideer som krever full sol, og andre som vil ha i motsetning til terrestriske orkideer skygge fra busker og trær. Noen trives best i steinbed eller i hevete bed. Så finnes det andre som passer best i et skogområde mens atter andre trives godt på gamle ugjødslete plener, på beiter eller på områder som er under naturalisering. Det finnes også orkideer som passer best i kar eller i potter og må flyttes til et tørt, kjølig, men frostfritt sted om vinteren. For å lykkes med orkideer i hagen bør du ha en grunnleggende forståelse av de plantene du velger.

PLASSERING
Vi kan grovt dele opp orkideene i fire grupper avhengig av blant annet livssyklus, og hver gruppe stiller særskilte krav til dyrking.
1. Planter med jordstengel (rhizom) som årlig produserer nye jordstengler som avsluttes med en eller flere blomster: Mariskoslekten (Cypripedium) og flangreslekten (Epipactis).
2. Planter som årlig produserer en knoll som kan være gulrot- eller håndformet. Fra disse kommer en stengel med blader om våren, og veksten avsluttes med en tettsittende blomsterstand ofte med et stort antall blomster i løpet av sommeren: Marihåndslekten (Dactylorhiza), brudesporeslekten (Gymnadenia) og nattfiolslekten (Platanthera) hører til denne gruppen.
3. Planter som årlig produserer en oval knoll. Bladene sitter i en rosett og utvikles om høsten eller vinteren i varmere strøk. Blomstrer så om våren, og plantene har sommerhvile av noe varighet: Vårmarihåndslekten (Orchis), narrmarihandslekten (Anacamptis) og flueblomslekten (Ophrys) hører til denne gruppen.
4. Planter med pseudobulber som sprer seg på jordoverflaten og som utvikles enten før eller etter blomstring: Planter av slektene Bletilla og Pleione. Bletilla har sitt utbredelsesområde i tempererte områder i Øst-Asia. Pleione vokser vilt i områder fra Himalaya til Sør-Kina og Taiwan og egner seg godt som hageplante her i Norge. Pleione og Bletilla danner pseudobulber som best overvintres i kjøleskap eller i en meget kjølig, frostfri kjeller og omplantes hvert år. Blomstrende Pleione kan beskues hver vår i fjellhagen på Tøyen botaniske hage.

Alle orkideer i disse fire gruppene blir klassifisert som hardføre. Men på bakgrunn av forskjellene i vinterklimaet i sine naturlige habitater og vinterklimaet her i Norge må noen få spesialbehandling. Orkidédyrkere flest har best erfaring med tropiske orkideer og mange vil få den øyeblikkelige tanken at også hageorkideer trenger god beskyttelse mot vinterfrost og at de skal overvintres frostfritt. Dette er som oftest galt da frost om vinteren er helt nødvendig for de fleste jordorkideer for blant annet å danne blomsteranlegg. Jordorkideer skal ikke ha varme eller milde vintrer. Holder du jordorkideene dine for varmt om vinteren kan det føre til bakterielle problemer, soppinfeksjoner og plantedød. Jordorkideer, med få unntak, skal ha frost om vinteren.

PLANTEVALG
Jordorkideer krever kalkrik jord med noen få unntak. Har du oppdaget orkideer i ditt nærmiljø og din hagejord er akkurat som i terrenget rundt, har du et godt utgangspunkt for å bearbeide jord som passer til jordorkideer. Til å begynne med er det fornuftig å anskaffe seg hybrider eller mindre krevende arter. Etter hvert som man opparbeider seg kunnskap og erfaring kan man prøve seg på planter som er mer krevende. Enkelte områder av hagen må muligens opparbeides slik at det nødvendige mikroklimaet for de spesifikke plantene blir best mulig tilfredsstilt.